Eksameeeen

Hu... eksamen ja. Så dette blir bare et lite innlegg. Jeg er midt inne i historielesing nå, har sittet konstant de siste dagene, fra frokost til checkin, med bare små pauser, og lest matte og fysikk og engelsk og historie, men historie er virkelig verst. Det er så mye å huske, hodet mitt er fullt av alliances og versailles treaties, og nazi putch og hvem som erklærte krig mot hvem når, og hvem som lagde hvilken avtale når og hvor og bak ryggen på hvem etc etc. Er ferdig med norsk og engelsk ihvertfall, engelsken i dag gikk faktisk ganske bra, skrev hele fireogenhalv side, som er rekord for meg. Historie er altså i morgen, og jeg gruer meg nesten like mye til matte også. Men jeg har da noen dager igjen til å øve på det. Nå skjønner jeg hvor viktig det er å jobbe konstant hele året. Jeg har nok vært litt for slapp den siste tiden ja.
Men jeg kan jo alltids berolige meg selv med at disse eksamenene ikke teller for noe, bare som øvelse til de virkelige eksamenene om et år. Og så vet jeg at det er noen som er enda mer stressa enn meg, nemlig andreåringene mine, som har sine IBeksamener om en uke.

En opplevelse ut av hverdagen

Med en slik stressende hverdag som det er her, spesielt nå fremover mot eksamen, som faktisk er om bare litt mer enn to uker, så er det deilig når det blir helg og man kan i det minste slappe av litt og vite man kan sove litt ekstra om morgenen og ikke dra seg ut av sengen med en gang vekkerklokken ringer. På lørdag var det i tillegg fantastisk vær, og jeg tok på meg hippieskjørt for å feire det, og kunne gå ute uten jakke. Veldig impulsivt fant jeg ut jeg ville bake scones, så da fikk endelig Naomi og jeg (også tok vi med oss Olivia også) hatt picnic på klippene som vi har snakket om så lenge. Det var virkelig helt fantastisk, med nybakte scones med syltetøy, og kjeks og smoothies og Michael Bublé og deLillos og Postgirobygget. Også øvde vi oss på å vri fra hverandre Oreo-kjeks og slikke av kremen i midten. Også lo vi, også sukket vi gledessukk, også fikk vi glemme skolehverdagen og world lit og mattelekse og IBeksamen en liten time ihvertfall.

Peer listener

Jeg er blitt valgt til ny Peer Listener i huset mitt. :D
Trenger kanskje en liten forklaring: Peer Listeners er to, en gutt og en jente, i hvert hus som er spesielt trent opp til å være lyttere og folk man kan komme til om man har problemer, hjemlengsel, eller bare noe på hjertet. Litt som en type tillitselev, kan man si. De har også mye å gjøre med førsteåringene når de kommer på høsten.
Nesten alle i huset mitt ville bli det, og vi hadde intervjuer, og våre peer listeners sa det var en veldig vanskelig oppgave å finne nye, men de kom tilslutt opp med Diego, og meg. De fortalte oss det rett før housemeeting på søndag, tok meg og Diego inn på Ale's rom, og sa rett ut "dere er de nye peer listeners, tar dere imot oppgaven?". Selvfølgelig ble vi kjempeoverrasket, men også kjempeglade. Tror Diego og jeg blir et godt par, selv om vi er veldig ulike og ikke kjenner hverandre så godt fra før. Men jeg gleder meg, selv om det er en stor og æresfull oppgave, en virkelig utfordring, tror jeg det blir både spennende og lærerikt. Etter at Ale og Rosie hadde fortalt oss det, kom Sara og Michel (houseparents) og gratulerte oss, og vi var helt i hundre, men måtte roe oss fort, for det var housemeeting og resten av huset visste jo det ikke enda. Men de gjettet det kanskje da vi kom inn gjennom døren. Olivia kom etterpå og sa "jeg visste det ville bli deg!", og jeg er kjempeglad, selv om det er litt skummelt også, stort ansvar som kommer med denne oppgaven.
Så de siste dagene har jeg blitt gratulert av gud og hvermann, til og med folk på skolen jeg aldri har utvekslet et ord med før har kommet opp til meg og sagt "gratulerer". Morsomme er at hele fire norske jenter ble peer listeners! Jeg tror vi er en veldig god gruppe peer listeners på campus, mange av de andre kjenner jeg godt, og tror de vil gjøre en god jobb.
Gleder meg mye til neste uke, for da er det long-weekend igjen, og jeg er virkelig klar for en pause fra skolehverdagen. Hele familien kommer på besøk, og jeg ser frem til å vise dem borgen, og huset, og hvordan det er å leve på AC. Kan nesten ikke vente på å få se dem igjen! Tror jeg har litt sånn mid-term homesick crisis, eller kanskje det bare er fordi det ikke er så lenge til de kommer. Er spent ihvertfall^^