Togreise

Longweekend, forrige helg, tilbrakte jeg i Devon, hos en av mine andreåringer, Olivia. Her er dagboken jeg førte mens jeg satt på toget:

14.55 Hva? Er det toget mitt? (løper bort til det, men finner ikke hvor det står hvor det går hen) "Er dette toget til Taunton?" Ja, ok, da går jeg på da...
15.15 Jeg burde satt meg nærmere vinduet, nå ser jeg ikke annet enn en hvit vegg. Hvis jeg lener beg litt frem kan jeg se ut. Der var det et flott kirketårn, der var en fuin av et gammelt walisisk slott, der var britisk slettelandskap, alt glir forbi i stor fart slik det gjør når man titter ut togvinduer. Hadde jeg satt meg ved vinduet kunne jeg tatt opp kameraet og tatt bilder.
15.32 Har nettopp spist M&S maten jeg kjøpte, kylling fajitas. Mellom setene foran meg kan jeg se en sovende passasjer med musikk i ørene. Lurer på om han hører på det samme som meg? Hodet hans vugger frem og tilbake med bevegelsene til vognen.
15.39 Fikk visst melding tilbake fra pappa kl. 15.13. Han er vel bekymret. Er ikke rart, sånn som jeg stresser npr jeg skal ut og reise på egenhånd. God helg, står det, bamsekos fra pappa.
15.40 Det er så mye himmel i Wales (eller kanskje vi har kommet til England nå), landkapet er så flatt og himmelen så åpen. Det er lette cumulusskyer og solen skinner inn gjennom vinduet rett på meg så jeg kan se gjenskinnet glitre i øyevippene mine. Det er deilig å lukke øynene og kjenne varmen.
15.47 Det er kommet en mann og satt seg ved siden av meg. Han leser i en bok med lilla omslag og bilde av en mann med grått skjegg og solbriller, og gullsmykker og ringer på, som skåler med et glass gyllen champagne på baksiden. Jeg tror det er en biografi. Jeg gløtter bort og plukker opp setningen "desperate for a pee Denis jumped out of the car..." Jeg prøver å se for meg mannen som leser boken med gullsmykker og et glass i hånden, men fpr det ikke helt til. Han ligner mer på en koselig bestefar.
15.54 Vi er snart fremme ved stasjonen jeg hvor jeg skal bytte tog tror jeg. Vi er nå på Bristol Temple Meads. På en høyde overfor kan jeg se er rekke hus i alle regnbuens farver. Vi kjører forbi dem og ut mot solnedgangen. Egentlig ikke, men det hørtes poetisk ut, og solen er faktisk på vei ned, og etterlater seg lange myke skygger på bygningene og forsterker det grønne/gule/røde i de høstfarvede trærne.
16.03 Jeg tok visst feil. Vi er ikke i Taunton før 16.59, altså kan jeg bare lene meg tilbake i setet igjen.
16.10 Mannen som sov har flyttet seg ut til setet ved siden av vinduet, men jeg kan fremdeles se ham i speilingen i vinduet. Nå sover han lent mot veggen med munnen åpen.
17.35 Forsinkelser. Det virker som signalfeil eksisterer utenfor Norges grenser også. Nå står jeg og venter på stasjonen i Taunton på det neste toget som går 17.50. Skulle egentlig hatt det som gikk 17.05, men vi kom forsent. Det gjør egentlig ikke så mye siden jeg (etter å ha spurt i kundeinformasjonen) vet at jeg kommer frem bare litt senere enn var meningen. Men jeg er lei meg fordi det betyr at jeg kommer sener frem til Olivia.
17.40 Et besteforeldrepar vandrer rundt på stasjonen med et lite barnebarn. Han går mellom dem med armene i været for å holde dem begge i hendene. Bestemor og bestefar peker over på den andre plattformen: se der, se på det blå toget! Så kjører det blå toget og bestemor stryker barnebarnets hår.
18.06 Dette toget er helt annerledes enn det andre. Grått og rosa interiør, reserverte plasser (som jeg også skulle hatt, men nå må jeg stå, fordi det ikke egentlig er mitt tog).
*
Det ligger et lett skylag i horisonten, mørkt, men mykt, og solen er i ferd med å gå ned bak det og farger skytoppene i rosarødt. Himmelen er klar og pastellblå. Fordi solen ikke lenger skinner over jordene, er trærne mørkegrønne og kaster ikke skygge. Landskapet står i kontrast til den oransjerøde himmelen, men til gjengjeld skapes en helt nydelig stemning.
18.20 Et annet tog kom inn på siden av vårt på stasjonen. Jeg kan se alle som står i midtgangen for å komme ut, de har reist motsatt vei av det jeg gjør, lurer på om det er på vei videre, eller hjem... Rar følelse, jeg trodde det andre toget beveget seg, men da den siste vognen forsvant forbi, så var det vi som beveget oss!
18.20 Et par damer på reise tar bilder av hverandre. De fniser og den ene lener seg over setet foran for å ta bilde av venninnen sin. Lurer på om de noen gang har lært at man ikke skal bruke blits mot vinduer? De fniser så jeg tenker de er forvokste tenåringer.
18.35 Nå sitter jeg ved vinduet, men det er mørkt ute, så noen bilder blit det lite av, for da ser bar bare kameraet og min hånd i gjenspeilingen i vinduet... ble egentlig ganske kul effekt, to bilder oppå hverandre. Ansiktet mitt i skyene. Snart fremme nå, bare en time nesten forsinket.
18.58 Oooh, hele himmelen er lilla, med grå skyer som tynn tove-ull over. Fra den ene siden til den andre går himmelen i et spekter fra mørkt oransje, til dyp lilla, til kongeblå. Trærne står som mørke silhuetter, himmelen speiles i små kanaler vi passerer. På reise inn i natten.
18.46 Horisonten er dyprød, alt annet er sort, skyene, landskapet. Om mindre enn ti minutter er jeg fremme.