Peer listener

Jeg er blitt valgt til ny Peer Listener i huset mitt. :D
Trenger kanskje en liten forklaring: Peer Listeners er to, en gutt og en jente, i hvert hus som er spesielt trent opp til å være lyttere og folk man kan komme til om man har problemer, hjemlengsel, eller bare noe på hjertet. Litt som en type tillitselev, kan man si. De har også mye å gjøre med førsteåringene når de kommer på høsten.
Nesten alle i huset mitt ville bli det, og vi hadde intervjuer, og våre peer listeners sa det var en veldig vanskelig oppgave å finne nye, men de kom tilslutt opp med Diego, og meg. De fortalte oss det rett før housemeeting på søndag, tok meg og Diego inn på Ale's rom, og sa rett ut "dere er de nye peer listeners, tar dere imot oppgaven?". Selvfølgelig ble vi kjempeoverrasket, men også kjempeglade. Tror Diego og jeg blir et godt par, selv om vi er veldig ulike og ikke kjenner hverandre så godt fra før. Men jeg gleder meg, selv om det er en stor og æresfull oppgave, en virkelig utfordring, tror jeg det blir både spennende og lærerikt. Etter at Ale og Rosie hadde fortalt oss det, kom Sara og Michel (houseparents) og gratulerte oss, og vi var helt i hundre, men måtte roe oss fort, for det var housemeeting og resten av huset visste jo det ikke enda. Men de gjettet det kanskje da vi kom inn gjennom døren. Olivia kom etterpå og sa "jeg visste det ville bli deg!", og jeg er kjempeglad, selv om det er litt skummelt også, stort ansvar som kommer med denne oppgaven.
Så de siste dagene har jeg blitt gratulert av gud og hvermann, til og med folk på skolen jeg aldri har utvekslet et ord med før har kommet opp til meg og sagt "gratulerer". Morsomme er at hele fire norske jenter ble peer listeners! Jeg tror vi er en veldig god gruppe peer listeners på campus, mange av de andre kjenner jeg godt, og tror de vil gjøre en god jobb.
Gleder meg mye til neste uke, for da er det long-weekend igjen, og jeg er virkelig klar for en pause fra skolehverdagen. Hele familien kommer på besøk, og jeg ser frem til å vise dem borgen, og huset, og hvordan det er å leve på AC. Kan nesten ikke vente på å få se dem igjen! Tror jeg har litt sånn mid-term homesick crisis, eller kanskje det bare er fordi det ikke er så lenge til de kommer. Er spent ihvertfall^^

Så godt det lukter!

Jeg elsker å bake. Så i dag tok jeg meg fri fra tanker om hvor mye skolearbeid jeg egentlig har å gjøre, også tok jeg med mel og sukker og smør og kanel og mitt nyinnkjøpte bakebrett ned i dayroom midt på dagen i mine free codes da ingen var der. Det er flere grunner til at det er ekstra gøy å bake her. For det første, som allerede nevnt, er det godt med en pause i hverdagen og bare gjøre noe med hendene (som jeg gjør ganske ofte egentlig ellers også, for jeg strikker og tegner en del og). Baking er god avslapning. For det andre blir det jo et godt og smakfullt resultat (forhåpentligvis). Tilsist er det så gøy når folk kommer tilbake fra codes og utbryter: så godt det lukter her! når de kommer inn i dayroom. Og jeg deler gjerne med dem, både fordi det gleder meg å dele med andre, og fordi det er så fint å høre når de sier det er godt^^ Jeg bakte en stor porsjon brune pinner i dag (mine yndlings tekaker), og jeg smiler når jeg tenker på at jeg har en boks med dem liggende i skapet mitt som jeg kan ta frem senere i kveld når jeg og Olivia skal se på film. Bleak House, forresten, som er en fantastisk BBC dramatisering av en Charles Dickens roman. Både hun og jeg elsker kostymedrama, og vi har nå kommet til episode 9 av 13, på bare, uff da, fem dager eller noe!

(bilde: tine.no)

Inspirert og stolt

Jeg har blitt inspirert. Det er litt rart, for vanligvis pleier alt som handler pm global oppvarming og klimaproblemer å gjøre meg deprimert. Men "the Age og Stupid" fikk meg til å bli virkelig frustrert, og som Rina sa: frustration is the first step towards inspiration. Filmen er en ny klimafilm som er kommet, og som kanskje skal bli vist på britiske kinoer snart, om det er stor nok interresse, og det håper jeg virkelig, for den setter ting i et nytt perspektiv og er ikke bare fokusert på at det er vår skyld at kloden dør, men at vi faktisk kan og må gjøre noe, og det så fort som mulig. Uansett, jeg skal virkelig begynne å engasjere meg mer nå. For dette er viktig.
Noe annet jeg er stolt over forresten, er at på søndag hadde vi Atlantic College 10K Race på skolen, med mange profesjonelle løpere utenfra også som løp. 10 kilometer er ganske langt altså, men jeg løp hele veien uten å stoppe en eneste gang, og kom i mål på tiden 1:00:22. Og det er jo kjempebra synes jeg, for jeg har aldri løpt en mil før. Litt stolt nå altså. Og veldig støl...

I dag

har jeg virkelig vært produktiv. Stod opp tidlig og jogget en tur, til fyrtårnet, Marcross og så tilbake til skolen, ca 6km etter det jeg har hørt. Utrooolig deilig, selv om det var motvind og gjørmete på klippene. Så deilig likevel å stå opp tidlig når alle andre ligger og sover.
For en stund siden skrev jeg meg ned på å bli med på busstur til St Fagans National History Museum (for forrige gang det var ekskusjon hadde jeg ikke skrevet meg ned, og det angret jeg på, for alle kom tilbake og sa de hadde hatt det helt fantastisk), og det var altså helt fantastisk! Nesten som Folkemuseet, med gamle hus og landsbyer, og det var veldig interressant å faktisk lære litt om landet jeg nå bor i, for da ser man ting i litt nytt perspektiv. Gikk rundt sammen med Sofie, Yuki og Boglarka, og vi hadde picnic og spiste lunsj på en blomstereng, og hadde det skikkelig koselig i det fine vårværet, spiste is og alt mulig. Og jeg bare elsker museumsbutikker, kjøpte en hel haug postkort med gamle reklamebilder på^^

Senere i dag skal jeg og Maren sitte barnevakt for norsklærerens barn. Vi har ikke gjort det før, men de er kjempesøte, og vi er blitt lovet hjemmelaget pizza, seigmenn og film, så jeg gleder meg. Her er noen bilder fra turen til museet:

Tilbake...

Lenge siden forrige innlegg nå. Er tilbake fra Project Week, 7 dager på kontinentet med Tour Choir. Noen gode og noen mindre gode konserter i Belgia, Tyskland og Nederland. De beste øyeblikkene: konserten i Gent, fantastisk kirke med nydelig akkustikk og stående applaus og da capo nummer, formiddagen på en flamsk skole, hvor barna viste oss rundt på skolen og vi sang og lekte med dem etterpå. Og busking (synge på gaten) i Køln, foran katedralen. Det var helt spontant, men det ble ett av de beste øyeblikkene på hele touren, vi samlet en hel gruppe tilskuere, en mann stod og hørte på i en hel halv time, og en dame måtte frem med lommetørklet da vi sang Air av Bach (også tjente vi 55 euro som vi brukte på gave til dirigenten vår). Konklusjon: en helt fantastisk uke, sammen med flotte mennesker, besøkte spennende steder (skulle gjerne hatt mer tid til å utforske og være turist, men vi hadde det så travelt hele tiden) og sang selvfølgelig mye.

Tok dessverre ikke så mange bilder, men skal mase på å få bilder av vennene mine som er flinkere med kameraet enn meg. Her er et ihvertfall, av da vi sitter på fergen hjem fra Calais (ja forresten, vi var i Frankrike også, men bare i 30 min på bussen til fergen). Vi ser veldig slitne ut, men det er ikke rart etter en uke med mye reising og lite søvn.

Skriver mer snart! ;o)

Januar i bilder

Mye har skjedd siden jeg sist blogget. Her er noen bilder.

Vi har begynt med TOK (theory of knowledge), hence andreåringene som har kledd seg ut og synger "TOK is FUN!" Vi har hatt et filmteam på skolen, Mr Nice heter filmen, handler om drugdealer på Oxford, vet ikke om den kommer til Norge.. Noen bilder fra Bath er det også. Og et av mine kjære CAVRA buddies. Og så har det snødd! På bildet med meg snør det faktisk, selv om det ikke synes så godt. Det var fantastisk å se alle på skolen leke rundt i snøen, spesielt de som aldri hadde sett snø før.

Travelt..

Nå har jeg vært tilbake i Wales i litt over en uke, så da er det vel på tide med en liten bloggoppdatering. Vi er gått rett inn i skolehverdagen og det er mye å gjøre. I dag fikk vi vår første info om Extended Essay, som vi da faktisk har ti måneder på, men det er noe av det som følger en i ens IBhverdag, og som må bestås om man skal få diplomet. Så det må jeg begynne å tenke på.. Denne uken burde jeg skrive et 1500 ords essay i historie, pluss en 1000 ords oppgave i engelsk, og så er det den nordiske national eveningen neste helg. Travel tid må jeg si. På onsdag skal jeg, som en av få utvalgte elever (skryte skryte) til Bath for å delta på en utdanningskonferanse, som blir interressant håper jeg.
I helgen arrangerte Amnesty gruppa på skolen Letter Writing Campaign i biblioteket, så da kunne man sitte der fra 18.30 og utover hele natta og skrive brev til viktige personer i verden for å få dem til å gjøre noe med alle bruddene på menneskerettigheter som skjer rundt om i verden. Jeg var ikke oppe lenger enn til fire, og så gikk jeg og Marieke tilbake til huset for å sove, men jeg skrev da brev til skrivekrampen ble for stor, ti i alt, og føler jeg har gjort noe viktig. Så får vi se om Obama leser brevene mine... Skolen skrev tilsammen over fem hundre brev, både til politikere og til fangene som sitter inne på uriktig grunnlag. Det er helt fantastisk å være med på så stort engasjement som folk har her på skolen.
Skriver mer snart...